Buddha flow 1/6 Slow Mindful Flow

Velkommen til Buddha Flow-programmet. Dette blir en 30-minuters slow, mindful flow. Vi skal inkorporere en praksis av metta, som er loving kindness. Alle klassene i det programmet er inspirert fra buddhistiske praksiser, både i meditasjon og prøvningsmåte. Det er også meditasjon både fra Theravada-tradisjon og tibetansk buddhisme. Så det er en liten mix av hva jeg selv praktiserer også. Det vi trenger for den klassen er egentlig bare noe godt å sitte på. Det blir litt meditasjon i hver eneste klasse i det programmet. Også forskjellige flow-deler. Sånn her er det litt rolig, litt mer oppvarming til stedeværelse, mindfulness. Men i en loving kindness setting. Så start på å sitte godt med kryssede ben. Gjerne sitte på en bolster, men gjør det samme. Og øynene lukket når du er klar. Bare la pusten bevege seg helt naturlig og helt fritt. Uten å endre på noen ting. Loving kindness er kjærlig vennlighet. Både til oss selv og til andre. Så kjærlig vennlighet kan man trekke inn i absolutt alt. Så hvordan vi forholder oss til våre egne tanker. Hvordan tankene kommer og går, ofte følger vi det. Og så blir resultatet det en eller annen emosjonell... Altså, vi involverer oss emosjonelt i disse tankene og historiene. Den prosessen i seg selv er viktig å være kjærlig vennlig mot. Fordi det er så mye bevegelse der. Hvordan vi plasserer en fot på gulvet, hvordan vi plasserer en hånd. Det at vi trekker oppmerksomheten tilbake til pusten. Alt det her kan vi gjøre med en kjærlig vennlig oppmerksomhet. Bare vi har med oss bevisstheten. Og en annen fin vinkling mot å praktisere kjærlig vennlighet også er... Den forståelsen at vi alle sammen er... ...interconnected. Et ord som Thich Nhat Hanh pleier å bruke. Jeg skal lese opp en liten tekst. Vi er som en kjærlig vennlig oppmerksomhet, som skar realiteten i stykker. Og så er det som om hver stykke av realiteten er uavhengig av de andre stykkene. Hvis vi ser dyrt, så vil vi ta bort disse barrierene mellom våre mentale kategorier. Og se på den ene i mange, og den mange i én. Det er den egne naturen til å være sammen. Så at vi kan ta bort barrierene som retter oss mot å skille oss fra andre. Eller eg og mitt Daniel fra deg. Eller handlingene mine. Hva enn det er for noe. Det at vi heller praktiserer interbeing, det å se. Men i hvert fall praktiserer å velge å se likhetene. Som faktisk er realiteten. Så når vi da praktiserer loving kindness, en kjærlig vennlighet. Så er det i seg selv også en veldig kjærlig vennlig handling. Det å se på andre og tankene i seg selv. At vi alle sammen er koblet sammen. For når vi tar oss tid til å observere og ta med oss at vi er koblet sammen. Så er det et resultat at vi ikke skiller oss fra andre. Og det er jo veldig kjærlig og vennlig, spør det meg. Så under den praksisen er det sånn, ta med den kjærlig vennlige holdningen. Inn i hvordan du beveger deg, inn i hvordan du puster. Når tanker kommer, hvordan forholder du deg til det her. Skjiver det vekk, det kan være litt rart. Praksisen er ikke å prøve å forandre og skape noe annet. Men å heller observere akkurat det som er. Med en kjærlig vennlig innstilling. Så la alle cellene dine få lov til å bli dynka i kjærlig vennlighet under den praksisen. La kjærlig vennlighet være ankret ditt for sinnet. Når du tenker på andre ting, eller du er hjemme og sinnet ditt går til et annet sted. Ankret, kjærlig vennlighet. Vi er kjærlig vennlig med at vi har vært et annet sted i sinnet. Kjærlig vennlig med whatever. Vi trener sinnet og kobler til hjertet, kobler til kroppen via kjærlig vennlighet. Start å trekke pusten din litt lengre inn og ut gjennom nesa. Ojai-pust. Som du skal gjøre ojai-pust med kjærlig vennlighet. Hvordan føles det ut? Kjærlig vennlighet som alt annet er i bevegelses. Vi trenger ikke gå for en ultimatvariasjon. Det er seg selv ikke så kjærlig og vennlig, for da setter vi en standard. Det betyr også at vi setter annet mindreverdig enn denne ultimatevariasjonen som vi kanskje er litt lett for å søke. Alle prosesser inneholder denne kjærlig vennlige holdningen og praksisen. Du kan etter hvert åpne øynene. Hvis du ønsker å beholde øynene litt lukket under denne praksisen, så kan du gjerne gjøre det. Vi kommer til å gå for oss i sakte, men fokus på hofteret etter hvert. Armen ut til hver side. På en innpust løfter armen mot taket. Og utpust armene. Fortsett det noen runder. Hvordan beveger du deg på en kjærlig vennlig måte? To til. Svist. Kom over på hender og knær. Spre fingrene. Fortsett med noen kataklyser. Du puster inn brystbøyene frem. Utpust skytering mot taket. Fortsett noen runder til. Legg merke til hvordan du selv forholder deg til akkurat det her. Er det sånn at du trenger å gå gjennom tankene og analysere det her? Eller går du mer rett inn i kroppen og kjenner fornemmelser? Gjennom at noe ikke er bedre enn annet. Bare observer hva du gjør. Vet at alt er i forandring. Og at det ikke nødvendigvis er sånn hele tiden. To til. Er det en kjærlig vennlig handling å jobbe med kroppen for å øke volymen i pusten? Har det noe med det å gjøre for kroppen å synne? Til neutral. Ta med venstre benet ut til siden. Opp og tilbake. Så har du noen rolige flow her. Fortsett inn og utpust. Andre retningen. Noen ganger er det kjærlig vennlig å være mer strukturert og disiplinert i vår uttryksform. Andre ganger er det kjærlig vennlig å ta en mer roligere tilnærming. Andre beina. Cirkler her med hele benet. Du kan bruke forskjellige metoder for å tilnærme deg en retning i siden. Andre beina med beina. Det kan være mer analytisk. Da er det mer tankevirksomhet at vi prøver å komme frem til noe. Det er å kjenne i kroppen hans forskjellige fremgangsmåter. Og benet ned igjen. Benet tilbake i planken. Så hoften opp og tilbake til hunden som ser ned. Nå bare bøye litt i knær. Heng hoften litt side til side. Ta høyre benet opp mot taket. Bøy kned og igjen rotere hoften litt. Eller hele benet, som vi akkurat gjorde på gulvet. Andre retningen. Foten frem mellom hendene. Kned bak ned i gulvet. Bruker tærne bakover. Løft armene opp på en impus. Hup hoften tilbake og fall over. Nå fortsetter noen runder. Noen ganger er det kanskje loving kindness, eller en kjærlig, vennlig eller mettet praksis, å ikke prøve i det hele tatt. Prøve å la være å gjøre noe. Prøve å skape loving kindness. At det blir kanskje litt for disiplinert noen ganger. Bare et par runder til her. Andre ganger, så kanskje loving kindness betyr at vi trenger å være mer disiplinert og kanskje mer analytisk. Men for meg er det mer intensjonen bak noe. At jeg virkelig er til stede og er med på det valget. Siste gang her. Løft armene opp. Hup henne. Kned bak skal opp fra gulvet. Gå opp i crescent. Puster inn her. Og puster ut tilbake til hun som ser ned, eller en vignasse. Venstre ben og opp bak. Bøy kned og roter benet litt rundt. Nå litt andre retningen. Foten frem mellom hendene. Kned bak ned. Tærne på foten bak. Pekke bak armene opp og innpust. Og ype soften tilbake. Og fortsette å fly litt frem og tilbake. For meg er det sammenhengen i det jeg gjør, som blir praksisen, så i forhold til en kjærlig vennlighet. I hvilken sammenheng er det nå kjærlig vennlighet? Buddha har også Angry Buddha. Så det viser til at vi også kan bruke sinnet vårt med visdom. Så det er ikke alltid at man trenger kun å være sånn liten, og alt skal være så fint og flott. For det er ikke det. Det er ikke realitet. Vi kan velge å bruke deler av som mennesker på en veldig vis måte. Loving kindness er en av de vise måtene. Siste gang her. Kned bak av. Crescent. Stram bakre ben. Pust inn og løft opp. Ype oss tilbake til planken. Vinyasa eller Down Dog. Høyre ben mot taket. Bøy litt kned. Roter litt rundt i hofta igjen. Nå litt andre retningen. Foten frem mellom hendene. Kriger to. God plass mellom benene. Strek benet foran. Pust inn og løft armen opp. Upust. Bøy kned foran igjen. Kriger to. Upust inn. Upust ned. To til. Nå er det siste. Reverser. Inn i sidevinkel. Albu på lår. Hånd ned mot gulvet. Pust inn. Reverser. Ut i sidevinkel. To til. Siste. Bak til kriger to. Rett ut i benet foran. Pust inn. Trykk nasen og hofta litt tilbake. Hånd på gulvet. Legg eventuelt blått. Pust. Stram begge lår. Ta en innpust til her. Begge armer skal fremover. Øverste arm skal fremover hodet. Nederste arm skal frem langs hodet. Skyv ut innom armen og benet. Ta en siste innpust her. Upust. Kne bak. Ned i gulvet. Bøy kne bak. Venstre arm blir i gulvet. Høyre arm går tilbake. Få med en liten twist her. Tak på utsida foten bak hvis tilgjengelig. Slipp hofta litt fremover. Ta noen få pust her. Som ojai-pusten er dynket i en kjærlig vennlighet. Hvordan ser det ut? Hvor puster du i kroppen? Jeg har ingen svar på alle disse spørsmålene. Det er mer ting jeg selv utforsker. Skal vi prøve å løse benet bak? Strekk ut benet foran deg. Nå blir vi igjennom pust her og folder over. Hvis du kjenner et strekk på baksiden i lår, så hva har det med vennlig kjærlighet å gjøre? Jeg kan analysere det frem til at det å strekke kroppen, bevege kroppen, er godt og kjærlig vennlig for kroppen. Innstillingen min til beskjedet om strekk på baksiden, hvordan jeg tolker det, om jeg fortsetter å presse, er det kjærlig vennlig? Eller om jeg observerer et sted hvor det er helt ok å bli? Bøy kned foran deg. Venstre ben opp bak. Bøy kned og roter ofte litt rundt deg. Andre veien. Kjenn hendene i kontakt med gulvet. Venstre fot frem. Kriger to. Bøy kned foran. Pust inn, rett benet foran, armer opp. Og utpust kriger to. To såler til. Reverser krigerpustiden. De variasjoner av sidevinkel, enten bli her oppe sammen med meg, eller ha hendene ned mot gulvet. Fortsett å reversere. Sidevinkel noen runder til. Siste gang. Kriger to, strekk ut i benet foran. Inn i triangel, hofta litt tilbake, strekk overkroppen frem. Håndene ned. Første pust igjen. Stram lår. Øverst armen, frem langs hodet. Skyr ned i benet. Nederst arm kommer også frem. Press ut i benet, press ut i armer. Ta en siste innpust her. Og utpust hendene ned. Kned bak, ned i gulvet. Høyre hånd blir. Kned bak bøy. Venstre arm går tilbake. Takk på utsiden av foten bak, hvis mulig. Og pust her. Du kan forestille deg at hver eneste celle i kroppen tar imot den ideen om kjærlig vennlighet. Ikke bare tar imot ideen, men faktisk også praktiserer det. Er en del av det. Er det. Samspillet mellom kroppen og egoet vårt, sinnet vårt. Praktisere samme ide. Slipp benet bak, strekk ut benet foran og følg benet foran. Hjevnpust. Denne ideen med «intro being», som jeg leste opp i stedet. At vi alle sammen er sammen. At vi er koblet sammen. Bare det i det hele tatt, at du og jeg og alle andre har en kapasitet til å tenke på «loving kindness» eller kjærlig vennlighet. Vi har en kapasitet til å praktisere det. Kun det i seg selv er jo «intro being» også. Det at vi alle sammen gjør det. Forskjellen er kanskje om vi praktiserer det og ser det og velger å fokusere på at «ja, det er sånn det er». Ikke ta bare mitt ord for det. Kjekk selv. Altid kjekk selv. Bøy knedet foran henne. Vignasa. Hun går en fot på utsiden av hver hånd. Så inn i malasene, inn i en squat. Hennes sang får en bøste. Hvis det er vanskelig for henne i knær eller ankler, så kan hun sette opp noen blokker. Vent, jeg vil bare komme litt høyere opp her. Skiv eventuelt lånen fra hverandre og bruk av å begynne. Løft brystkassa opp. For nå skal vi puste godt ut ned i magen. Senk skuldrene ned. Tre puster til her. Ta med venstre arm ned på gulvet. Åpne opp litt frem, så at venstre arm kan komme på fremsiden av leggen. Høyre arm opp for en twist her. Skiv nederstarm inn i bein, bein inn i arm. Ta en innpust til. Og utpust ned. Motsatt arm ut til siden. En twist her. Ta en innpust til. Og utpust ned. Fint. Tilbake til henne som ser ned. Høyre ben skal opp bak. Vi skal ikke bli der, men ta med høyre kne frem. Vink leggen. Kom hele veien ned inn i posisjon. Ta en innpust her, løft brystkassa opp. Tilbake til henne som ser ned. Bene opp mot taket. Igjen. Samme ben frem. Inn i duvet. Ta en innpust og løft brystkassa opp. Bene opp igjen. En siste gang. Denne gangen skal vi folde over. Innpust, løft, brystkassa. Innpust, fold over. Svingen. Press. Eller, vi tar tre pust. Prøver å ro ned. Og tilbake. Høyre ben opp mot taket. Så foten ned, henne som ser ned. Bytt til siden, venstre ben opp. Kne frem, legg ned i gullet for duvet. Du kommer ned. Ta en innpust her, løft brystkassa opp. Og bene opp igjen. To til. Kne frem for duvet. Og tilbake. Siste gang. Kommer frem igjen. Inn i duvet. Ta en innpust her. Og innpust, fold over. Noen jævne pust til her. Tilbake til henne som ser ned. Bene opp mot taket. Og foten ned. I den siste stående her nå, så går føttene frem på matta. Hoffdistanse mellom føttene. Med strakeben. Så hvis henne ikke kommer ned til gulvet, ta tak i albunnet og heng over her. Kanskje du hører det uansett, det er veldig godt. Eventuelt kan langfinger og pekefinger ta tak i store tår. Ta en innpust, brystkassa frem, og så fold over. Da kan du likke deg litt nedover. Men igjen, enten der, eller så holder du tak i albunnet. Hvis det er sånn at det føles som kroppen ikke går nedover, fordi det er litt stramt på baksiden, så bøy litt i knærne. Så at hofta og ryggen får lov til å runde seg litt i vann. Dyp jævne pust. Hver gang du puster inn, så pust inn kjærlig vennlighet. Inn i hver eneste cell i kroppen. Vannen, det betyr. Jeg har to pust til her. Dvert, dyp arm løs, og bøy i knærne. Og sett deg rolig ned. Du går snedt på ryggen, bare for et lite øyeblikk. Her er den hele andre siden for shavasane. Ønsk deg selv godt. Og ønsk andre godt. Så dette ønsket om at vi selv skal ha det godt, og dette ønsket om at andre skal ha det godt, er en stor del av kjærlig vennlighetspraksis også. Det som kan være litt tricky er at å fokusere på andre blir det mindre, mens mer å fokusere på en selv. Noen perioder i livet er det kanskje det viktigste. At man først praktiserer å fylle seg selv opp med denne vennlige kjærligheten, før man har kapasitet til å gå ut. Det har vært min erfaring. Men det er fortsatt viktig å gjøre begge deler samtidig. Bare observere hvordan det forandrer seg og beveger seg. Gjerne bli liggende en liten stund til. Bare bli liggende så lenge det trenger. Kjenn hjertet, kjenn kroppen, kjenn pusten. Gi en kjærlig vennlig omfannelse. Ha en fin og nydelig dag videre. Namaste.