Buddha Flow & Meditasjon - Foroverfolder

Velkommen til Bullet Flow-programmet siste klasse. Det er en 30-minuters meditasjon, hvor hovedtemaet er takknemlighet. Som også er en veldig fin og viktig praksis å gjøre. I en forstand av praksis at det er noe vi trener på å gjøre. Ikke noe vi bare automatisk skal ha. Men det er noe som vi trenger å fokusere på og fokusere rundt. Vi skal gjøre noen forskjellige praksiser for det. Jeg skal lese opp en liten ting i starten. Finn en komfortabel sittende posisjon. Sitt på en bolster med en kryss. Hvis du sitter med blokker under setet og på skinnlegge, det kan være fint. Hvis du trenger å støtte deg, sitte på stol eller legge deg ned på ryggen, gjør gjerne det. Hvis du har vondt sånn til kroppen. Men ellers prøv å sitte godt og rett. Hvil venstre hånd i fanget. Det er en buddhistisk mudra som gjøres veldig ofte når vi mediterer. Tupene og tommelene kan hvile mot hverandre. I klostrene har jeg vært der en par ganger. Et annet tips er å ha armene litt ut i siden, så du får litt luft i armehulene. Det er bare lite mine ting som kan hjelpe oss å holde oss våkne. Når det blir varme og støve blir vi litt sånn her. Det er bare et ekstra punkt som du kan vurdere. Jeg er ikke så flink til å justere det selv, men det kan være fint. Kanskje det passer for deg. Siste ting er øynene. Du kan ha øynene i en. En annen ting er å ha øynene litt å åpne. Hvis du ser på en buddha-status er øynene litt å åpne. Sånn at vi kan ha kontakt med utsiden og innsiden samtidig. Så vi ikke skiller det. Det er en mer middle way. Det er mer utfordrende, nettopp fordi det er litt forstyrrelser. Men noe av ideen og praksisen er å være i hverdagen i livet vårt. Med alt det som er. Vi skal ikke blokkere det ut, men hvordan forholder vi oss til det er en del av sinnsredningen. Så det at vi har et lite blikk ut, men blikk inn. Måten jeg gjør det på er at jeg har øynene ganske mye igjen. Så jeg ser inn i det svarte bak øyelokkene. Og så ser jeg akkurat bein og knærne mine og litt foran bare. Det kan være litt forstyrrende teknisk sett, men det kan du finne ut av selv. Blir det forstyrrende, bare lokk igjen øynene selvfølgelig. La pusten bevege seg helt naturlig, helt av seg selv, helt fritt. Gratis bringer lykke. Sannheden til å kjøpe dine bleksynger har blitt et sentimentalt klisje i verden vår. Men det er også vissenskap i det. Så viktig var det at Buddha tenkte på å kjøpe våre bleksynger, at han spesifikt detaljerte mange av dem i en diskurs som heter Mangala Sutta. Mangala betyr bleksynger i pali. I den snakker han om bleksynger som kan bli nystet av hver eneste av oss hvis vi skaper forhold for dem. Å leve et rett liv. Å ha et godt hjemliv. Å ha en livlighet eller en disiplin vi liker og som kan gjøre seg bra. Å kjøpe lykke og gratis. Å ha en følelse av fortid. En viktig bleksyng han vet er å ha gode venner. Å kunne samarbeide med vise og gode mennesker. Hvis vi vil strenge kvaliteter som vissneskap, ekonomi, konsentrasjon, raktur eller mudita, å spenne tid med dem som har disse kvalitetene, støtter dem i oss. Det er også et fint poeng i forhold til Buddhas dator, slike murtis som det heter. Vi ser for oss, og det er det vi bruker en Buddha, statu eller murti til, og fordi det ser morsomt og kult ut om det vil, men det at vi gjenkjenner og ser kvaliteten til en som er en Buddha, en som er opplyst, en som har disse kvalitetene her. Og at vi kan se for oss at vi har disse kvalitetene, eller bare det å se på statuen, og minne oss selv på at de kvalitetene er der. Det er veldig mange forskjellige måter å gjøre det på, men det kan være essensen av hvordan vi bruker en sånn type murti. Men igjen, venner eller andre som har disse kvalitetene er sånn. Hvor fint er det ikke å praktisere slik at vi selv opparbeider mer av de kvalitetene, slik at vi også kan være til støtte for andre, og i det hele tatt ha mulighet til å praktisere. Det er noe vi absolutt kan være takknemlige for. Fortsett å la pusten vei seg helt naturlig inn og ut gjennom nesa. Så vi skal gjøre litt av noen forskjellige tilnærminger. Den første tilnærmingen er at du bruker kroppens fysiologi og fornemmelser, og den kontakten der i sinnet og hodet og kroppen. Så plasser oppmerksomheten i hjertet. Hvil oppmerksomheten her litt. Så sier jeg bare noen få ord, og legg merke til hvordan kroppen reagerer. Er det noen fornemmelser, uttrykk eller noe? Stillhet er også et uttrykk. Man må ikke produsere noen ting her. Stillhet er fint. Men legg merke til hvorhenn i kroppen du kjenner takknemlighet, gratitude. Jeg er takknemlig for det jeg har. Jeg er takknemlig for det jeg er. Hvis du er på et sted hvor du føler mer avvisning til det her, så vær helt ærlig med det. Det er ingenting feil med det. Det er en del av prosessen, hvis det er tilfelle. Men hold fokus nå inne i hjertet i kroppen. Hvordan opplever du takknemlighet? Hvordan kjennes takknemlighet ut i kroppen din? Hvorhenn kjenner du takknemlighet? La deg bare bli i kroppen. Ikke sett så mange ord på det. Hvis det ikke fungerer for deg, så bruk ord. Det er bare forskjellige metoder. Hvis det ikke kommer noen ting med en gang, så pleier jeg selv å sette intensjonen. Så jeg kan gå inn i hjertet, kanskje tenke takknemlighet, eller ha en intensjon om å kjenne. Så gir jeg slipp. Så sitter jeg bare og venter. Bare inne med å minne meg selv på takknemlighet. Hvor er det? Hvordan kjennes det ut? Kanskje det kommer opp et minne, kanskje det kommer opp noe annet. Men å vente i stillhet, så kan vi være åpne for å motta. Også det her med en halvtimes meditasjon. Hvis vi har en innstilling av at det er i denne halvtimen, så skal ting skje. Det er ikke så veldig realistisk. Ikke nødvendigvis produktivt heller. I meditasjon er det, om du vil, mer produktivt å vente med oppmerksomhet. Så over tid skjer det forandring, selvfølgelig. Før oppmerksomheten din ned i magen. Tarmene, korsrygg, midjen. Hvis takknemlighet hadde ligget her. Behold oppmerksomheten her nede i magen. Og gjerne si takknemlighet i deg selv. Eller bare sitte og beholde oppmerksomheten her. I denne dimensjonen av takknemlighet. Om ikke anet, så er det en fin sinnstrening. Trene sinnet. Jeg liker å gjøre ting på mange forskjellige måter. Å dynke alt av meg inn i takknemlighet. Så om takknemlighet sitter i magen, er det nå. Men kroppen responderer på vår oppmerksomhet. Du ser oppmerksomheten i ørene. Evne til å lytte. Sitter takknemlighet her? Vi kjenner på takknemlighet for dette. Synet vårt plasserer oppmerksomheten i øyene. Hvis du har et mindre godt syn, gjør det samme. Takknemlig for det vi har, takknemlig for det vi er. Disse praksisene er veldig viktige og kraftfulle og effektive. Det å være takknemlig for det som er i vår egen kropp. Det vi har. Dette kan også gjøres med jobb eller hjem. Ting som er leseoppgifter. Det vi også kan gjøre er å være takknemlig for andre. Se for deg en person akkurat nå. En person som er deg nær. En som du er glad i. En som du kommuniserer fint sammen med. Hvordan opplever du denne personen i forhold til takknemlighet? Uten at jeg skal sette noen former i hvordan du opplever dette. Hvordan vil du selv aktivt forbinde takknemlighet med deg og denne personen? Eventuelt dyr. Det kan være i form av tanker. Bilder. Det kan også være i form av fornemmelser i kroppen. I oss selv. Samtidig. La oss ta dette litt skritt videre. Litt mer utfordrende. Gjerne foreldrene dine. Jeg vet ikke hvilken historie du har der. Så det er ikke sikkert at det er passende. Kanskje det er passende. Men gjerne enten mor eller far. Om de ikke lever lenger, kan du fortsatt gjøre det. Jeg gjør det med mine. Hvis en foreldre ikke passer, så ta en annen person som du har hatt utfordringer med. Der er graderingen ikke så viktig. Om det er mye eller lite. Familie er utfordret uansett. Det er helt fint. Men det som er viktig å ha med seg, er at alle gjør det beste de kan med hva de har. Inkludert meg, inkludert deg. Så vi mennesker vi gjør hva vi kan med det vi har. Uansett hvordan vi vinkler dette. Vi kan gjøre det så konkret som vi vil. Men uansett med de midlene vi har, gjør vi det så godt vi kan. Det har jeg lært meg mye i forhold til takknemlighet. Da kan jeg bruke mer oppmerksomhet og tid på å se på hva jeg har lært, hva som er godt og hva jeg kan være takknemlig for. Med denne personen, velg aktivt å huske til din beste evne. En eller to hendelser eller ting du er takknemlig for. Noe du har lært. Legg merke til hvordan kroppen din reagerer på disse tankene. Det er en ekstremt rask direkte kobling. Så direkte at vi ikke kan skille det en gang. I forhold til sinnet, kroppen, pusten og hjertet. Hvis det er vanskelig og utfordrende å koncentrere seg om, så bare sitte i stillhet. Sett intensjonen der. Om at dette er noe du kan etter hvert ta opp om deg nå, neste måned eller om et år. Det er ikke noe å si. Heller bare sitte i stillhet og oppdage muligheten. Buddha har snakket også om naturen. Om kontakten vår til naturelementene. Dette også. Uten at jeg kan spesifisere noen bestemte praksiser. Det i seg selv er å ha kontakt med naturen. Man kan lett trekke tråden med takknemlighet til naturen. Takknemlighet til sol, til jord. Alle disse elementene som faktisk, fysisk sett manifesterer mat. Så vi overlever. La oss kjenne litt på det nå mot slutten. Holder det åpent. Gjør denne jobben selv. Intusjonen vår, magefølelsen, det første som kommer opp. Gå etter det. Om det er sola, om det er en trestube, om det er vann. Hva enn det er for noe. Det første som kommer opp for deg, gå for det. Ikke begynne å debattere, sortere og velge. Det er diskriminering. Hvis det er vanskelig for deg at det ikke kommer opp noe, så aktivt ta et valg og hold deg til det valget. Akkurat nå velger jeg selv sola. Bare som et eksempel. Du velger din. Takknemlighet for kvaliteter av sola. Varme, aktivitet, forandring. Prøve å gjenskjenne de kvalitetene i meg selv. Akkurat som vi ville gjort med en buddhastatue, eller med en person som vi ser opp til. Gjenskjenne kvalitetene i oss selv. Det kan vi også gjøre med naturen. Ta en innpust og en utpust for å avslutte å gi slipp. Markere slutten av meditasjonen. Hendene sammen foran brystet. Min tilnærming er leken. Når jeg sier leken, så er det ikke tullet og barnslig. Det er kanskje noen ganger rå. Men leken betyr for meg utforskende som et barn. Det utforske jeg prøver meg fra. Men jeg er ikke lenger redd for å feile. Jeg var mye mer av det før. Da var jeg fokusert på å lære ting. Lære teknikker og sånne ting. Og det trenger vi. Det er også fint å ha leken tilnærming. Og bare teste ting ut for oss selv. I buddhismen er et fokus å sjekke alltid selv. Det er ikke førstehåndt opplevelse på ting. Det er det jeg har i bakgrunnen for den lekende innstillingen. At jeg trenger å teste ting ut selv. Det er det eneste jeg deler. Det er mine egne erfaringer. Men ta det med ut i hverdagen. Se, gjenkjenn takknemlighet i natur, i deg selv og i andre. Namaste.