Yoga for gravide Pust

Hei og velkommen til Gravidyoga pust 2. Vi kan ha en god pute å sitte på i dag. Så en sofa-pute eller bolster eller en annen pute du har som er god å sitte på. Hjelper hofta og set og kommer litt opp. Så bare krysser bena komfortabelt. Eventuelt sitte på knærne eller om du har en annen måte å sitte på. Sånn at kroppen er helt uanstrengt og ryggen er ganske rett. Og du har god plass til å puste ned i magen. Denne pusten heter den gyllene tråd-pusten. Den har litt med å optimalisere denne naturlige pustemønstre som vi har. Og kunne gå inn i det og bruke pusten som både smertelindring, men også som avspenning. Sånn at pusten hjelper oss å fungere som en beroligende. Så vi kan starte med å sette oss godt til rette. Enten hvile hendene ned i fanget eller holde rundt babyen. Bare noe som kjennes riktig for deg. Så lukker jeg øynene. Ta et par gode pust. Bare kjenn at du havner her der du sitter. Du forsiktig begynner å utforske. Bare din inn- og utpust uten at du styrer så veldig. Bare ha litt nysgjerrig. Prøv å observere ditt mønster. Pusten varierer ofte litt hvordan vi har det. Så forandrer pusten seg så legg merke til om pusten din i dag er kort eller lang. Gjevn eller ugjevn. Myk eller har. Nå skal vi kjenne på det. Hvor mange pust i løpet av en dag er det som er bevisste pust som vi tar. Siden pusten er noe som skjer automatisk så kanskje vi ikke tenker over verdien av pusten. Kanskje vi glemmer hvor stor effekt den pusten har på sinne og kroppen. Vi har kanskje alle testet å slå en tå mot noe. Bare få veldig fort vondt, uforberedt vondt. Kanskje gå rett inn og begynne å puste på en spesiell måte som vi ikke gjør engang bevisst. Men vi ubevisst vet at pusten hjelper. Samme med stress. Vi har kanskje opplevd å være nervøse for noe. Og bare automatisk kommet inn i en annen type pust som vi vet ubevisst hjelper å roe ned. Så dette blir å ta et bevisst valg på å tune inn på en spesiell pust. Kanskje under fødsel når vi har lyst til å komme tilbake til denne pusten når det blir intens. Når vi kjenner smerte. Så i stedet for å spenne opp kroppen kjempeimot, for å tune inn på pusten, benytte oss av den. Vi skal starte med en gyllene tråd pusten. Først begynner vi å puste inn gjennom nesa. Og så ha litt mellomrom mellom leppene. Og så prøver du å forsiktig la utpusten vare. Du spinner en gyllentråd fremover i rommet. Så utpusten trekker den tråden frem. Og når den stopper opp den utpusten slutter tråden å spinne. Så puster vi inn på nytt. Bare lite mellomrom mellom leppene når du puster ut. Kjenn at du ikke presser luften ut, men at du la luften sive ut gjennom mellomromet mellom leppene. Spinner den tråden fremover i rommet. Til det ikke er mer utpust. Fyller du på nytt opp når vi puster inn. Tenk at vi puster inn energi, vi puster inn livskraft. Og når du forsiktig slipper utpusten gjennom mellomromet mellom leppene. Så får du at alt av spenning, alt av smerte forsvinner ut gjennom den tråden. Bare fortsett på din innpust, fyll deg opp. Tenk at det mellomromet mellom leppene er så lite at det er som et roseblad ligger mellom leppene. Tenk at den tråden blir så sterk, så det er noe du kan holde fast i når det er så mest intens. Du visualiserer en sterk, kraftfull, trygg tråd. Fyller på med det du trenger av krefter og tro på innpusten. Alt som du kjenner du holder på av smerte, av spenning. Alt som du ikke behøver holde fast på. Prøver å mykne og la det forsvinne frem i form av den hyllende tråden. Du bare vever den lengre og lengre og lengre ut i rommet. Du kjenner at ansiktet får være helt mykt, spesielt skjeven, pann, skinne. Kroppen får mykne med pusten. Det er bevisst pust. Etter hvert begynner du å slippe på den pusten og komme tilbake til den naturlige inn- og utpusten som bare glir inn og ut av seg selv. Du kan kun sitte tilbake og observere. Hvis du har lyst, legg hendene rundt magen og beivinn. Om du kjenner for å kommunisere noe mellom dere må du gjerne ta muligheten til å gjøre det nå. Jeg liker å tenke på at fødselen er noe vi skal gjøre sammen. Så om du vil kommunisere at det her har vi, det her klarer vi. Vi har alt det vi trenger for å få til dette sammen. Vi har roen, vi har kraften, vi har pusten, vi har hverandre. Etter hvert møtes vi med hendene sammen. Etter hvert siste dypt innpust hvor du fyller opp. Å, sykt dut! Tusen takk for at du var med. Namaste.